Jan Sverre Syvertsen, 39 år, från Oslo är författare, journalist och kommunikationsrådgivare. Han är aktuell med sin tredje kriminalroman Sekten, på Piratförlaget;
Välkommen till Deckarhuset, Jan Sverre!
Du säger i Piratförlagets intervju (lyssna här…) att du har ett jobb utöver författandet. Vad är det du gör?
Jeg jobber som PR- og kommunikasjsonsrådgiver, med alt fra tekstforfatting i kundemagasiner til strategi- og verdiprosesser, tiltaksutvikling, research og analyse. De siste ti årene har jeg jobbet mye med teknologi, men med fokus på hvordan teknologien påvirker sosiale prosesser på arbeidplassen. Hvis du finner et essay som Bill Gates og Microsoft skrev for noen år siden, som heter ”New World of Work”, eller leser bloggen til for eksempel Daniel W. Rasmus (http://future-of-work.spaces.live.com) så ser du hvilke problemstillinger jeg liker å fordype meg i.
Hur skulle heltidsskrivande påverka ditt skrivande?
Enkelt sagt tror jeg bøkene ville blitt bedre, med dypere karaktertegninger (det tar tid å utvikle og realisere gode typer), bedre researchede plott og et mer levende språk.
Samtidig er det ikke sikkert at bøkene ville hatt større verdi for mine lesere, i hvert fall ikke de av dem som setter pris på en effektiv krim med et troverig plott og spennende, men kanskje litt sjablongaktige hovedpersoner. Såpass mener jeg nemlig at jeg klarer å få til, også på kveldstid, ved siden av full jobb og tre barn 😉
Jag har hört dig berätta om mind mapping i samband med skrivande Vill du utveckla den tanken?
MindMapping (www.mindmanager.com) begynte jeg opprinnelig å bruke i forbindelse med en bok jeg skrev om tid, i 2003. Jeg jobbet sammen med en venn av meg, som er psykolog, og for hvert kapittel hadde vi en workshop der vi tok notarer i en tre-struktur, slik mindmap fungerer. Til min store fasinasjon oppdaget jeg etterpå at det nesten bare var å skrive ut notatene i word-format, og så var kapitlene ferdig. Med andre ord et verktøy som både gjorde det enkelt å fange prosessen, og som i sin visuelle representasjon av ideene, bidro til å utvikle handlingen og innholdet i boken videre.
I dag bruker jeg mindmapping i mange sammenhenger. På jobben bruker jeg et mindmap i stedet for Windows sin Explorer og Desktop, der grenene favner alle pågående prosjekter, pluss en rekke andre kategorier. Der det er nødvendig, har jeg hyperkoblet mot kundemapper eller andre mapper på PC’en, slik at dette mindmap’et er tilstrekkelig som en desktop i det daglige.
Når jeg jobber med et krimplott, bruker jeg mindmap tidlig i prosessen, for å visualisere handlingen og for å planlegge på hvilken måte personer i boken står i relasjon til hverandre på. Etter hvert går jeg over til å bruke et verktøy som heter Writers Blocks (www.writersblocks.com), der jeg kan planlegge innholdet i hvert kapittel og legge til eller organisere om kapitlene underveis i skriveprosessen
Hur ser dina barn på ditt författande?
Den eldste, Sindre, som er 7, refererer til skrivingen noen ganger, og skjønner nok at jeg lager bøker som andre leser. Den mellomste, Mina på 4, lager sine egne små bøker som hun binder inn med stiftemaskin og gir tittelen ”BOK”, mens den minste, Simone på 1,5, blir sint de gangene hun har sett meg på TV og jeg ikke har svart henne når hun har snakket til skjermen.
Får din fru läsa det du skriver innan det är klart?
Nei. Vi har tre barn, en katt, et hus, en bil, 2 millioner i gjeld og en timeplan som vi burde brukt Microsoft Exchange får å få til å gå i hop, så vi trenger ikke flere ting å krange om 😉
Hur ser dina arbetskamrater på ditt skrivande av kriminalromaner?
De er postive og oppmuntrende og liker nok å vise meg frem i kundemøter av og til – kanskje særlig fordi det designbyrået jeg arbeider mye sammen med, har laget cover til de norske bøkene.
Kriminalromangenren betraktas av många s k förståsigpåare som lägst på statusskalan, vad tror du det beror på?
Jeg tror det handler om at kriminallitteratur i sin funksjon ligger nærmere underholdning enn kunst, og da kommer man automatisk litt til kort blant andre forfatter som føler at de tilfører menneskeheten noe viktig gjennom sitt forfatterskap (- og endel av dem gjør jo også det). Jeg synes egentlig det er helt OK. Jeg ønsker først og fremst å underholde, men så bruker jeg også bøkene og det faktum at endel tusen mennesker leser det jeg skriver hvert år, til å formidle litt kunnskap og noen refleksjoner rundt problemstillinger i samfunnet som jeg mener det er viktig at vi er oppmerksomme på.
Din debutroman tog upp en problematik som är mycket aktuell, faran med internet. Hur väljer du ”brott” för handlingarna i dina historier?
Problemet mitt er ikke at jeg har for få ideer, men for mange. Jeg skriver ned ting jeg kommer på mens jeg jobber med en bok, og når jeg er ferdig, har jeg vanligvis ganske mange nye plott å utforske.
Du har en inte valt den klassiska alkoholiserade operaälskaren, utan en ung stilig och rik psykolog. Hur tänkte du vid det valet?
Når jeg leser krim, er jeg lei av nettopp den alkoholiserte, separerte, degraderte operaelskeren. Det er ikke nødvendigvis sånn at jeg er lei av klisjeen – i en kriminalroman der handlingen skal stå i fokus er det ikke alltid hensiktsmessig å utvikle nyanserte, dype, motsetningsfylte karekterer – men jeg er lei av akkurat DEN klisjeen. Så da bestemte jeg meg for å lage det helt motsatte; En person jeg trives med og som det er hyggelig å fantasere om foran PC’en om kvelden og natten, nede i kjelleren i et rekkehus utenfor Oslo.
Många barn och ungdomar av idag orkar inte läsa. Vad tror du om det?
Å lese er viktig, ikke bare fordi det handler om å mestre selve lesingen, men fordi denne måten å tilegne seg informasjon på utvikler hukommelsen og hjernens kapasitet, fleksibilitet og kreativitet. Dessuten gjør det noe med evnen til å fantasere, det at man leser om de mest fantastsiske ting som sorte tegn på et hvitt papir, og så må visualisere dem for seg selv, oppe i hodet.
Med det utgangspunktet er det bekymringsfult at barn og ungdom ikke orker å lese.
Samtidig har vi de siste 15 årene sett utviklingen av tusenvis av TV-kanaler og Internett, med blogger, podkaster, Twitter, YouTube, MySpace og last.fm. Mitt poeng er at evnen til å navigere i det moderne samfunnet i mindre grad enn før, er avhengig av hvor vidt du leser eller ikke. I dag handler det i like stor grad om evnen til å skjønne og å ha utbytte av en narrativ struktur i en musikkvideo på fire minutter, du skaper flere forskjellige identiteter avhengig av hvor du er, online eller offline, hvem du er sammen med og hvilken historie du har skapt for deg selv. Verdien din som kunnskapsarbeider dreier seg kort sagt om hvem du kjenner, og hvem de kjenner, ikke så mye om hva du vet eller hvor vidt du har lest de rette bøkene eller forfatterne.
Verden utvikler seg, og det er ikke så viktig å lese bøker som før, så lenge du får den input’en du trenger på andre måter.
Vad kan folk i litteraturbranschen göra för att få fler unga att läsa?
Skriv bøker som de er interessert i.
Vad tror du om någon form av obligatorisk boklista som alla ungdomar när de går ut grundskolan, ska ha läst?
I Norge tror jeg det finnes allerede, et pensum som alle skal igjennom. Hvis denne boklisten består av samtidsliltteratur som ungdom opplever som relevant, og klasissik litteratur som en lærer på klare å gjøre relevant, så tror jeg en bokliste er en god ide.
Har du funderat på att skriva en deckare för barn?
Jeg har tenkt tanken, men tror egentlig at det å skrive for barn (under 12) er så vanskelig, at det vil jeg overlate til de som har valgt denne sjangeren og denne målgruppen for sitt forfatterskap. Akkurat nå virker det jo som om hvem som helst av ”voksenforfatterne” kan skrive en barnebok også, og jeg er ikke overbevist om at det er det vi trenger, for å få barn til å lese mer.
Hur ser dina egna läsvanor ut, och förändras de under skrivarintensiva perioder?
Mine lesevaner er endel av mine medievaner, og spenner over alt fra blogger, magasiner, aviser og forskningsbyråer online, til skjønnlitteratur, krim, mye film og mange TV-serier i real life.
Når jeg skriver, leser jeg mer dokumentar, særlig om britisk og amerikansk politikk, enn ellers. Pluss alt jeg trenger av research-litteratur, selvfølgelig.
Om du skulle ge dig själv en deckare i present, vilken skulle det vara?
Hvis jeg velger en jeg ikke har lest, men gleder meg til, så må det bli ”The Bellini Card” av Jason Goodwin. (Hvis du ikke har lest ham før, så start med den første boken i serien, ”The Jannisary Tree”.)
Av de jeg har lest, men gjerne leser igjen, står Val McDermid sin ”The Torment of Others” høyt på listen.
Vad läser du just nu?
Jeg leser en bok av den amerikanske journalisten Bob Woodward, ”The War Within”, jeg holder på med et spesialnummer av TIME om Barack Obama, ”The $ 12 millon stuffed shark” av Don Thompson, ”McMafia” av Misha Glenny, Smiley-trilogien av John le Carre og så har jeg kommet til sesong 6 i ”The Wests Wing”. Ikke i manus-form, men som TV-serie 😉
Har du någon gång förälskat dig i en litterär figur?
Lisa Lunde i mine bøker bygger på en jente som gikk i klassen over meg på gymnaset: Lise Lotte Lund Larsen. Hun var veldig pen og jeg var veldig forelsket i henne. Ikke helt det du spør etter, men det nærmeste jeg kommer et svar.
Finns det något i din personliga bokhylla som du skulle bli upprörd om du blev av med?
Nei.
Om du fick välja någon person inom kriminalgenren, för mig att intervjua, vem skulle det vara?
Massimo Carlotto.
Vilken fråga skulle du vilja skicka med till den personen?
Har du klart å tilgi? (Hvis du researcher livet hans, skjønner du etter hvert hva spørsmålet betyr…)
Deckarhuset och Mi tackar för att du ville ta dig tid att dela dina tankar med oss!
Historiens huvudperson, Eva, får på sin 56-årsdag en dagbok. När hon till slut börjar skriva i den, handlar det om hennes egen barn- och ungdomstid. En barndom fylld av konflikter med en otroligt egoistisk och komplicerad mamma. Mammans kyla och ointresse gör Evas uppväxt traumatisk.
– enkäten är tagen från